Norska lånord från engelskan
Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan
Prank /prænk/ er et vanlig (fonetisk) lån, altså et rent importord, mens praktisk spøk (practical joke) er et eldre fraselån med omtrent samme betydning.
Nedenfor er flere eksempler på fraselån inkludert sammensatte ord som er oversatt ledd for ledd:
bare så mye (onlyso much) i vendinger som det er bare så mye man kan gjøre
norsk: det er ikke mer som kan gjøres; det er grenser for hva man kan gjøre
bare fordi A så betyr ikke det at B (just because A, doesn't mean that B)
Her kan A og B står for hva som helst, for eksempel det er morsomt og (det er) forbudt eller det er gammelt og det er gammeldags.
Mange som ikke selv bruker denne uttrykksmåten, oppfatter den som både ulogisk og ugrammatisk.
signaler), bli var, få med seg, feste seg ved;
også plukke opp varene eller plukke opp noen for hente (jf. Døme: idédugnad eller idémyldring for brainstorming. Om norsk skrivemåte av importord», kom i 1997, skriven av Helge Sandøy. Det kalles fraselån. importord
EKSEMPEL
«sko» er arveord, mens «sandal» er lånord og «sneakers» er fremmedord
SITATER
studier av urnordiske lånord i samisk viser at de mottok mange impulser fra de nye grannene
(Karsten AlnæsHistorien om Norge 11611996)
kapteinen … snakket svensk dialekt med hollandske lånord
(Øystein LønnMaren Gripes nødvendige ritualerLBK1999)
engelsk [ble] i middelalderen beriket med tusenvis av lånord
(Kristin BechFra englisc til English122016)
Oversettelseslån fra engelsk
Ja, nedenfor finner du noen lister som vi kommer til å utvide.
også at noe går opp for en
reise glasset (raise one’s glass)
norsk: skåle (for), heve glasset
resonnerehos/med en (resonate with someone)
norsk: vinne/finne gjenklang i/hos en; treffe en; vekke noe (samklang, gjenkjennelse, svar) i en; jf.
De talentfulle tok full revansj over de evnerike rundt 1970, og nå er til og med de begavede truet av de talentfulle. Lånord kjem gjerne inn i eit språk saman med den tingen eller det forholdet ordet beskriv. en dråpe sitronsaft
Her har vi altså bare nevnt betydninger som tradisjonelt ikke brukes på norsk.
Fraselån
Fraselån er flerordsuttrykk som er importert fra et annet språk.
seems to be)
norsk: det virker som om, det virker slik eller slik, det ser ut til, det er visst
voks opp! (grow up!)
norsk: bli voksen!
(To grow up er riktignok å vokse opp, men i oppfordringen ovenfor viser vi altså til resultatet: å være voksen.)
vokse på noen / gro på noen, som i det vokser/gror på meg (it grows on me):
norsk: jeg begynne å like / venne meg til det, jeg liker bedre og bedre, jeg har fått (litt) sansen for det (etter hvert / smått om senn)
være med (be with)
norsk: være sammen med
være rundt noen (be around)
norsk: være sammen med
åpne opp om (open up about)
norsk: snakke ut om, fortelle åpent om, være ærlig om, åpne seg om
Frekvenslån
Et beslektet og overlappende fenomen er frekvenslån – det at ord og betydninger vi har fra før, blir vanligere på grunn av innflytelse fra andre språk, og ofte på bekostning av eksisterende synonymer.
Frekvenslån er særlig vanlig i nyere fagspråk (eksempler: lingvistisk for språklig, sosial for samfunnsmessig).
To gode eksempler på påvirkning fra engelsk er «Hvor ofte trenger du å pusse tennene?» og «Du trenger å pusse tennene oftere», mens «Du trenger ikke å pusse tennene så ofte» er god norsk (men sikkert et dårlig råd).
trenger/trengte ikke dette (does/did not need this), som i dette trenger jeg ikke:
norsk: dette liker/orker/fortjener jeg ikke; kutt ut!
(så) verdt detå … (it’s (so) worth it to …)
norsk: det er absolutt/virkelig verdt å; du vil ikke angre på å; det lønner seg å
for eksempel: det er så verdt det å reise dit / kjøpe det
norsk: det er absolutt verdt turen/pengene
ute av karakter ((be/act) out of character)
norsk: gå/falle ut av rollen, ikke passe, være utypisk for, ikke være likt noen («det er ikke likt ham/henne å ...»), ikke være seg selv, bryte med det som er vanlig for en
utveie (outweigh) som i fordelene utveier ulempene
norsk: oppveie, overstige
ville like å som i jeg ville like å gjøre det (I would like to do it):
norsk: jeg vil gjerne gjøre det, jeg har lyst til å gjøre det, jeg skulle gjerne ha gjort det
(Formuleringene «jeg ville (ha)/skulle (ha)/hadde likt å …» er gamle i norsk og har en annen valør.
Når engelske flerordsuttrykk oversettes ord for ord med norske ekvivalenter, kaller vi det indirekte fraselån. Et mulig eksempel på indirekte påvirkning er talentfull ‘dyktig, begavet, evnerik’ (jf. Andre eksempler, som kanskje er mer morsomme enn nyttige, kan være hårete mål, våte drømmer og «Det finnes ingen gratis lunsj».
Skriven av
Lånord er ord som på eit gitt tidspunkt er overteke frå eit anna språk, og som ikkje er nedarva frå den eldste tilgjengelege eller rekonstruerte forma av språket.
film:
norsk: (rolle)figur o.a.
korrupt (corrupt) om ting, i utgangspunktet om datafil:
norsk: skadd, ødelagt
lene(seg til, mot) (lean on, towards)
norsk: støtte seg til, helle mot
opsjon (option)
norsk: alternativ, mulighet
originalt
norsk: opprinnelig, opphavlig
over (over) foran tidsangivelse, f.eks.
de neste årene/åra
over (over) i f.eks.
Det er en side av det fenomenet som før gjerne ble kalt anglonorsk.
Vi oversetter ikke bare enkeltord på denne måten, men også flerordsuttrykk. Når vi lager nye norske ord for engelske, tyr vi gjerne nettopp til oversettelseslån – så sant de ikke bryter med etablerte mønster i norsk.
Det kan også være både nyttig og morsomt å utvide norsk språk med nye slående bilder.